Ensomhet er så mye mer enn å være alene.
Faktisk så handler ikke ensomhet om å være alene, overhodet.
Ensomhet er å FØLE seg alene uavhengig av hvor mange mennesker vi har rundt oss.
Å være alene, kan forsterke følelsen av ensomhet, men det er ikke roten i seg selv.
SÃ¥ hva er alenehet versus ensomhet?
Ensomhet er å føle at man ikke hører til noe sted. Følelsen av å ikke tilhøre en gruppe. Ikke være en del av noe, sånn egentlig.
Ensomhet er å være alene med det som er tungt og ikke kunne eller klare å dele med noen.
Ensomhet er å ikke ha noen man føler seg trygg nok på til å åpne seg for - eller hvor man prøver men det blir veldig tydelig at man ikke er forstått.
Ensomhet er å være ensom på innsiden, å føle seg grunnleggende annerledes - og føle at den annerledesheten ikke vil bli akseptert eller anerkjent av de rundt.
Å være alene kan føles fantastisk, det kan noen ganger være akkurat da vi føler oss minst ensomme. Det er da vi kan kjenne på at vi får være den vi er, uten at noen kan dømme eller misforstå. Ensomhet er en følelse som foregår på innsiden, mens alenehet er en tilstand som foregår på utsiden.
Hvorfor er vi så ensomme, egentlig?
Ensomhet handler alltid om andre. Noe vi savner fra andre, hos andre eller av andre. Et grunnleggende behov inne i oss, som ikke har blitt dekket.
Det å bli sett, hørt og ønsket av andre.
Det er når vi kjenner på et savn. Av forbindelse. Av tilhørighet.
Vi begynner å søke etter noe på utsiden, som vi trenger på innsiden;
Hvor kan jeg gå? Hva kan jeg kjøpe? Hva kan jeg gjøre for å føle meg mindre ensom?
Kanskje melder vi oss inn i en gruppe, et kor, et lag, begynner med en hobby hvor vi treffer andre. For er det ikke det man skal? Sosialisere? Engasjere?
Som oftest blir man sittende tilbake med mer ansvar - og føler seg like ensom, om enn litt mer tildekket i travelheten.
I mange tilfeller føler man seg verre, fordi det blir enda tydeligere, og enda mer skuffende å se at man fortsatt føler seg ensom.
Problemet ligger i at vi prøver å løse en følelse med en handling.
En følelse kan ikke endres med en handling.
En følelse kan bare endres med en en bedre følelse.
Og den følelsen må komme fra innsiden.
For det som lager denne ensomheten er et sår fra fortiden.
Ved å se på dette såret, får det endelig lov til å gro.
Ved å bli bedre kjent med deg selv, vil du så smått begynne å få en forståelse av hvem du er - hva du liker og ikke liker.
Og når du vet hva du liker, er det lettere å gi deg selv det du trenger.
Når du vet hva du liker, trenger og aksepterer i livet ditt vil du ha et klarere bilde på hvem du er, sånn innerst inne. Da vil ingen skam lenger få skinne.
Du vil kjenne på en stødighet og en styrke i deg selv som kjennes trygg.
Og når du er trygg i deg selv, er det ingen ensomhet der. For du vet at ingenting utenfor deg selv kan gi deg mer enn du kan gi deg selv. At du har den kraften inne i deg selv.
Du vil se at du ikke trenger andre sin anerkjennelse eller å bli sett, hørt og forstått av andre - for du ser, hører og forstår deg selv.
Du gir deg selv det du manglet.
Du vil innse at når du legger ansvaret på utsiden - vil det som er på utsiden styre hvor og når du skal føle deg bra.
Og du bli sårbar. For når dette på utsiden forsvinner, blir du ensom igjen.
Målet er å være hel helt alene.
Og med det, vil du aldri mer føle deg ensom igjen.
Hvis du eller noen du kjenner trenger hjelp med å føle deg mindre ensom, rekk ut hånden og ta i mot hjelp.
Du er ikke alene om å være ensom - det er et stort samfunnsproblem.
I 2023 handlet verdensdagen for psykisk helse om nettopp Ensomhet og utenforskap.
Det er ikke din feil at du føler på ensomhet - men det er din jobb å gjøre noe med det <3
Fra mitt hjerte til ditt,
Renate